Hva skal vi leve av?

Arbeidsplasser handler om mer enn økonomi. Å ha en jobb å gå til gir mening i hverdagen. Å trives på jobben gir livsglede.
Arbeidsplasser over hele landet gjør det mulig å bo og leve i hele Norge. I tillegg er det summen av alt arbeid i samfunnet som sikrer velferden vår. Arbeid sikrer verdiskaping, og verdiskaping er velferd. Uten lønnsomt, privat næringsliv får ikke samfunnet inntekter vi kan bruke på skole, helse, veier og forsvar.

Verdiskaping er nøkkelen til å løfte flere ut av fattigdom globalt, og sikre velferden vår her hjemme. FNs bærekraftmål om økonomisk vekst, innovasjon og infrastruktur minner oss på viktigheten av dette.

Det går bra i Norge

Det går bra i landet nå. Arbeidsledigheten er lav, sysselsettingen øker og norsk økonomi fortsetter å vokse.

Vi bygger vei og bane som gjør det lettere for folk å bevege seg, og lettere for bedriftene å eksportere det de produserer og importere det de trenger.

Regjeringen leverer på dagens utfordringer, men vi vet at landet står overfor noen store utfordringer. Derfor er det vårt ansvar å peke på nye løsninger når vi nå skal lage nytt stortingsprogram for Norge frem mot 2025.

Den nye virkeligheten er hardere konkurranse fra utlandet, samtidig som oljeinntektene våre vil gå ned i løpet av de neste tiårene.

Grønn og bærekraftig næringsliv

Vårt konkurransefortrinn ligger i at mange har høy kompetanse. Samtidig er verden i forandring. En god skole er viktig for omstilling og fremtidig velferd. Vi får en økende andel eldre med omsorgsbehov, og på toppen av det hele skal vi kutte klimagassutslippene våre. Det betyr at den omstillingen vi må gjennom også må være grønn.

Vi skal altså ikke bare bli mindre oljeavhengige, vi skal også sørge for at nytt næringsliv er grønt, og at eksisterende næringsliv blir mer bærekraftig. Vi trenger en næringspolitikk med gode generelle rammebetingelser. Det gjør det lettere å starte nye bedrifter, og det hjelper etablerte bedrifter med å vokse, skape mer og ansette flere over hele landet. 

I dette notatet har programkomiteen valgt ut noen spesifikke dilemmaer i næringspolitikken. Vi ønsker at partiet gir komiteen tilbakemelding på den retningen vi skal bevege oss i. Temaer som ikke tas opp her vil bli behandlet på et senere tidspunkt.

progkomled

Ingen enkeltnæring vil kunne erstatte de enorme inntektene vi får fra olje og gass. Derfor trenger vi flere næringer som bidrar til høy verdiskaping.

Vekst i naturen

Naturressursene våre er spredd ut over hele landet. I en tid hvor aktiviteten og investeringene i oljenæringen vil gå ned må disse utnyttes godt dersom vi skal sikre fortsatt verdiskaping og økonomisk vekst.

Utfordringen er at ambisjonene om vekst ofte kan komme i konflikt med ønsket om vern. I debatten om fremtidige arbeidsplasser er vi nødt til å se alt i sammenheng.

På lag med dem som skaper verdier

Vi kan ikke leve av vern. Regjeringen er på lag med dem som skaper verdier og lønnsomme arbeidsplasser. Vi vet for eksempel at metaller som utvinnes i norske gruver er nødvendig i det grønne skiftet.

Derfor er det heller ikke alltid slik at vern fremfor vekst er det mest miljøvennlige i et globalt perspektiv. Samtidig må vi også vise forståelse for at de som bor i naturskjønne områder ønsker å bevare disse. Miljøvern for å beskytte dyre- og planteliv har også en verdi.  

Når oljeinntektene i løpet av de neste tiårene trolig vil flate ut, betyr det at vi er nødt til å opprettholde høy verdiskaping i andre næringer. Ingen enkeltnæring vil kunne erstatte de enorme inntektene vi får fra olje og gass.

Høyere verdiskaping

Derfor trenger vi flere næringer som bidrar til høy verdiskaping. Noe av det Norge er best på i dag, og som bare vil bli viktigere i årene som kommer, er fisk. Verden trenger mer fisk. FN mener at i fremtiden må fisk utgjøre en større del av kostholdet vårt enn det gjør i dag.

Fisk er ikke bare sunt, produksjonen er også langt mer klimavennlig enn produksjonen av rødt kjøtt. Spørsmålet er hvordan vi kan bidra til å gjøre det mulig for næringen å vokse enda mer, innenfor bærekraftige rammer. Da er det nødvendig å finne ut hvordan vi kan legge til rette for økt verdiskaping i sjømatnæringen – på en bærekraftig måte. 

Diskusjonspunkter: 

  • Bruk av naturressurser kan komme i konflikt med verneinteresser. Hvordan skal vi ta vare på fellesskapets behov for verdiskaping, og verdens behov for bærekraftige ressurser, samtidig som vi tar hensyn til verneinteresser?
  • Mange næringer basert på havet (f.eks. oppdrett, fiskeri, alge- og tangproduksjon, havvind, shipping) har stort potensiale for vekst. Hvordan kan vi legge til rette for vekst i alle disse næringene uten at næringene kommer i konflikt med hverandre? 

Omstilling – bygge nye næringer, ikke bygge ned eksisterende industri

Omstillingen fra en oljetung økonomi til et næringsliv hvor vi har flere ben å stå på, blir en av de viktigste oppgavene samfunnet må løse i årene som kommer. Selv om vi vet at oljeinntektene over de neste tiårene vil gå ned, betyr ikke det at en politisk styrt nedbygging er riktig måte å omstille økonomien på. 

Vi må bruke det handlingsrommet vi har gjennom investeringer i forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Slik kan vi stimulere til vekst i eksisterende næringer og ny næringsaktivitet. For at bedrifter, særlig de små, skal kunne etableres, vokse og satse, trenger de tilgang på kapital, Skattesystemet er et virkemiddel som kan brukes for å gjøre tilgangen på kapital og investeringer enklere for bedriftene. 

Forenklinger for næringslivet

Mange bedrifter kan oppleve at for mye tid går med på rapportering til det offentlige. Skal vi lykkes med å skape et åpent og næringsvennlig samfunn kan ikke det offentlige oppleves som et hinder for bedriftenes vekst. Forenklingsarbeidet må derfor fortsette. Et annet hinder oppstår når det offentlige konkurrerer med private bedrifter. Svært få bedrifter har ressursene til å kunne konkurrere på lik linje med det offentlige. 

I verste fall fører det til at private bedrifter går konkurs. Dette er en utfordring vi må ta på alvor. I Danmark har myndighetene innført en utfordringsrett. Den gir mulighet til å utfordre lover og regler en anser som uhensiktsmessige, samt en rett til å utfordre offentlig drift av for eksempel kantiner og barnehager. Dette viser velgerne at det finnes alternativer, samtidig som avgjørelsen ligger hos de folkevalgte. 

Kunnskap er nøkkelen

Et tilbakevennende spørsmål i næringspolitikken er i hvor stor grad staten skal tilrettelegge for enkeltnæringer. Dette er en relevant debatt å ta under utarbeidelsen av programmet. I hvor stor grad skal omstilling skje ved at det offentlige satser på noen utvalgte næringer? Er det heller bedre å sørge for generelle rammebetingelser og la næringene med størst potensial vinne frem av egen kraft?

Industribygging gjennom direkte statlig eierskap i enkeltbedrifter har historisk gitt blandede resultater. Flere ganger har dette vært store tapsprosjekter for skattebetalerne. Når vi skal bygge nye næringer for å opprettholde velferden, er det viktig at næringene bidrar til statsbudsjettet, ikke lever av det. Regjeringen har støttet tiltak for å gjøre det enklere for enkeltnæringer å drive i Norge. Men dette har typisk vært næringer som allerede har vist seg levedyktige.

Forskning må brukes aktivt i omstillingen. Kunnskap er nøkkelen til å skape nye næringer, og omstille de eksisterende næringer. Derfor må det legges bedre til rette for næringsrettet forskning. Det kan gjøres ved at bedrifter og universiteter samarbeider om å løfte kompetansen på arbeidsplassene. Universitetene og bedriftene må selv komme frem til hvordan slike samarbeid skal se ut. Vi må ha tydelige forventninger til universitetene og høyskolene slik at de legger bedre til rette for at kompetansepåfyll kan kombineres med arbeid og familieliv. 

Diskusjonspunkter

  • I hvor stor grad bør staten legge til rette for enkeltnæringer fremfor mer generelle rammebetingelser for næringslivet?
  • Hvordan kan universiteter og høgskoler i større grad samarbeide med selskaper og bedrifter for å sikre nødvendig kompetanse for fremtidens arbeidsliv?
  • Vi trenger flere arbeidsplasser med høy verdiskaping i fremtiden. Hvordan kan vi legge bedre til rette for at slike arbeidsplasser skapes?
  • Bør vi bruke skattesystemet for å gjøre tilgangen på kapital bedre i bedriftene, og i så fall hvordan?
  • Hvordan kan man effektivt hindre at private bedrifter opplever unødvendig konkurranse fra det offentlige?
  • Bør Høyre i programprosessen vurdere en utfordringsrett mot lover, regler og offentlig drift?  

Ny teknologi gir nye muligheter

Den teknologiske utviklingen de siste årene har åpnet opp for helt nye forretningsmodeller. Eksempler på dette er Uber, AirBnb, og også el-sparkesykler. Samtidig er dette en utfordring mot eksisterende næringer, som kan oppleve skjeve konkurransevilkår. 

En del av utfordringen er at ingen får en læreplass hos AirBnb, slik man gjør på mange hoteller. Det er vanskelig å drive effektiv skatteinnhentning fra store internasjonale selskaper som Google og Facebook, til tross for at de tjener store summer i flere land. Hvordan vi skattlegger slike selskaper er allerede en stor debatt, og noe vi også må ta stilling til. 

Teknologisk utvikling

Et annet aspekt med teknologisk utvikling er arbeidsplasser som vil forsvinne – og nye som kommer til. Utfordringen er at automatisering ikke bare rammer lavkompetanse-arbeidsplasser, men også tradisjonelle middelklassearbeidsplasser. Ifølge NHO vil antall arbeidsplasser innen næringer som transportarbeid, regnskapsarbeid, og flere former for kontorstillinger, automatiseres vekk i årene som kommer.   

Norge må ha et moderne regelverk som både sikrer at innovative bedrifter kan etablere seg i Norge, og at folk med gode ideer lett kan starte en bedrift. Samtidig må vi sørge for å bevare et anstendig arbeidsliv med det som trolig utvikler seg til å bli et helt annet arbeidsmarked enn hva vi har i dag. 

Diskusjonspunkter: 

  • Hvordan skal vi balansere ønsket om innovasjon og bruk av teknologiske fremskritt og samtidig sikre like konkurransevilkår for eksisterende næringer?
  • Automatisering vil føre til at mange jobber forsvinner i fremtiden. Hvordan skal vi klare å sikre at folk har kompetansen de trenger for å være del av fremtidens arbeidsmarked? 
  • Hvordan sikrer vi finansieringen av velferd med skattegrunnlag som ikke lar seg flytte over landegrensene, samtidig som norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår med Facebook, Google osv.?

Har du innspill til temaet?

Send innspill - hva skal vi leve av?
Skriv gjerne epost-adressen din slik at vi kan kontakte deg, i tilfelle vi trenger mer informasjon