Arbeidsgivere

Mange arbeidsgivere har svært gode erfaringer med å ansette personer med tilretteleggingsbehov. Forskning viser at det å ansette personer med funksjonsnedsettelser kan gi økt fortjeneste, lavere turnover og sykefravær, økt lojalitet blant både ansatte og kunder, sterkere konkurransefordeler, økt mangfold av kunder, økt arbeidsmoral, og et mer inkluderende arbeidsmiljø. (Ellenkamp m. fl. (2016), Kocman m.fl. (2017), Lindsay m.fl. (2018))

Knytter man arbeidsforholdet opp til en aktør som har god oppfølging gjennom hele den tiden personen står i arbeidsforholdet, øker sannsynligheten betydelig for at dette blir vellykket. Det vil gjelde i ordningen VTA-O med forsterket oppfølging, HELT MED og enkelte andre tilbud i regi av kommunen.

Ordningene gir ikke noen form for lønnstilskudd til arbeidsgiver. I stedet mottar man god oppfølging fra ekstern jobbspesialist. For ordens skyld nevner vi at det også finnes en NAV-ordning som heter VTA-O hvor man ikke får forsterket oppfølging. I den ordningen får arbeidsgiver en månedlig sum fra NAV i stedet for oppfølgingen som gjelder for ordningene vi omtaler på denne siden.

Vår erfaring er at arbeidsforholdene for arbeidstakere med utviklingshemming og tilgrensende kognitive funksjonsnedsettelser blir betydelig mer vellykket når det gis god ekstern oppfølging.
Det er en forutsetning for vellykket arbeidsinkludering at arbeidsgiver har en raus innstilling og setter pris på arbeidstakere som representerer et mangfold. Slike arbeidsgivere og arbeidsmiljø finnes det mange av. Det gjelder for alle eksemplene som vises i videoene du kan klikke deg inn på lenger nede.

Det er dessverre ikke lovpålagt å betale lønn til arbeidstakerne som har uføretrygd i disse ordningene, men det vanligste er heldigvis å gjøre det. I HELT MED-ordningen er det et krav om at arbeidsgivere betaler minimum 20 % av sammenlignbar tariff. Det betyr i praksis en timelønn på ca 35 kroner. Arbeidsgivere kan naturligvis også betale mer.

Inntektsgrenser for arbeidstakere med uføretrygd
Hovedregelen for arbeidstakere med uføretrygd er at de kan tjene inntil 0,4 G pr år uten at det reduserer beløpet man får betalt gjennom uføretrygd. «G» står for grunnbeløpet i folketrygden. I 2023 utgjør 0,4 G 47.448 kroner. Dersom man er eller har vært i NAV-ordningen VTA, er grensen 1 G. Det vil si kr 118.620 pr år.

Dersom man overstiger denne inntektsgrensen, reduseres uføretrygden i de årene man tjener mer enn dette. Reduksjonen er stor for det overskytende beløp, men ikke større enn at det fortsatt vil lønne seg for arbeidstaker å jobbe mye til høyere lønn enn minimumslønnen.

For arbeidstaker er det bare ett potensielt problem med dette, og det er hvis man overstiger grensen uten at NAV har blitt informert underveis. På ett tidspunkt vil de uansett oppdage det, men da kan man få krav om å tilbakebetale trygd. Det oppleves gjerne som surt og urettferdig. Men dette kan unngås helt ved å si fra tidlig til NAV. Det er ikke arbeidsgivers oppgave å melde dette inn.

Ansvaret for dette ligger formelt hos arbeidstaker/mottakeren av uføretrygd. I arbeidsinkluderingsordningen HELT MED har jobbspesialisten som yter oppfølgingen ansvar for å bidra til at NAV blir informert om dette i tide.

Videre lesning:

Les om fagorganisering her. 

Se videoer fra HELT MED her.

Kilder:

Ellenkamp m. fl. (2016): Work EnvironmentRelates Factors in Obtaining and Mantaining Work in a Competetive Employment Setting for Emploees with Intellectual Disabilities: A systematic Review 

Kocman m.fl. (2017): The Employers’ perspective on barriers and facilitators to employment of people with intellectual dis ability: A differential mixedmethod approach. 

Lindsay m.fl. (2018): A Systematic Review of the Benefits of  Hiring People with Disabilities.