Foreldre

Overgang fra videregående skole til jobb eller videre utdanning 

Generelt erfarer vi at foreldres engasjement er viktig for å bidra til at elevene har noe meningsfullt å gå til når videregående skole er over. Det kreves normalt at man planlegger en slik overgang i god tid.

Utgangspunktet for hvilken vei man sikter seg inn mot, må være elevens egne ønsker og interesser. Men mulighetene bør utforskes sammen med flere. Foreldre kan gå i de samme fellene som alle andre, at man enten undervurderer eller overvurderer personens selvstendighet og ferdigheter. Vi har eksempler på at foreldre prøver å gå imot deres voksne barns ønske om å søke ordinært arbeid, med henvisning til bekymring for at de skal mislykkes. De bør heller være mer skjermet, og sammen med andre med tilsvarende funksjonsnedsettinger, hevder de, til tross for at fagpersoners vurdering er at de har muligheter til å lykkes i ordinært arbeidsliv. 
 
Vi har også eksempler på at fagpersoner mener at eleven ikke har forutsetninger for å mestre ordinært arbeidsliv, mens foreldre presser på og krever ordinært arbeidsliv for deres sønn eller datter. Men først og fremst har vi erfaringer med at foreldre til elever med utviklingshemming, autisme og lærevansker er viktige ressurspersoner som kan bidra til at deres barn får de mulighetene de trenger og fortjener. Man har rettigheter, men man ofte kjempe mye for å få dem realisert. 
 
Folkehøgskoler kan også være svært nyttige for mange, enten man har tilretteleggingsbehov eller ikke. Mange opplever stor modning og selvstendiggjøring i løpet av tiden på folkehøgskole.     

Les gjerne artiklene:

Unge med utviklingshemming: Overgangen til arbeidslivet  krev mykje av foreldra

Unge med utviklingshemming er avhengig av en ekstraordinær foreldreinnsats for å lykkes med jobb 

Voksne barn 

Våre barn er fortsatt barna våre, også når de er voksne. Men de må først og fremst behandles som voksne, uavhengig av om de har funksjonsnedsettelser eller ikke. Vi har eksempler på at foreldre har blandet seg inn så mye på arbeidsplassen til sine voksne barn at de har ødelagt så mye for arbeidsforholdet at deres sønn/datter ikke lenger har vært ønsket som arbeidstaker. Er man i  ordinært arbeidsliv, er det vanlige jobb-spilleregler som gjelder. Tilretteleggingsbehovet må ivaretas av andre enn foreldrene.  
 
Men først og fremst har vi erfaringer med at foreldre til voksne personer med tilretteleggingsbehov er stolte foreldre som stiller opp og er med på å utforske muligheter på en god og hensiktsmessig måte. 
 
Ordinært arbeid er ikke mer høyverdig enn arbeid i skjermet virksomhet eller på dagsenter. Alt er like mye verdt, og det er all grunn til å først og fremst heie på den muligheten som passer best for den enkeltes ønsker, ferdigheter og grad av tilretteleggingsbehov. 

Rettigheter 

I kampen om rettigheter er det nyttig å være kjent med og vise til lover, veiledere og ikke minst CRPD (FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne). 

Veileder fra Helsedirektoratet

I 2021 kom Helsedirektoratet med en ny veileder, kalt Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Veilederen fra Helsedirektoratet systematiserer og utdyper kommunenes forpliktelser, knyttet til gjeldende lovverk. I et av avsnittene heter det at «Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan ha en aktiv og meningsfylt tilværelse». 

Videre står det at kommunen skal legge til rette for at den enkelte deltar i og mestrer dagliglivets gjøremål. Dagliglivets gjøremål skal forstås bredt, og omfatter blant annet arbeid eller et aktivitetstilbud på dagtid.
 
Les gjerne mer i veilederens kapittel 3; Personsentrerte og individuelt tilrettelagte tjenester.

CRPD

FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også personer med nedsatt funksjonsevne kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner, og inneholder en egen artikkel gjeldende arbeid:

«Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre; dette omfatter muligheten til å tjene til livets opphold ved et arbeid som man selv fritt velger eller påtar seg i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

- CRPD, artikkel 27

Det er det offentlige som har dette ansvaret, både stat og kommune. Videre sies det at man skal «fremme mulighetene for sysselsetting og karriereutvikling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidsmarkedet, så vel som hjelp til å finne, skaffe seg, holde på og komme tilbake til et arbeid». Les mer her.