Muligheter for alle

Muligheter for alle og friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et sosialt bærekraftig velferdssamfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opprinnelse.

Mye går bra i Norge i dag. Siden Høyre fikk regjeringsmakt i 2013 har antall og andel elever som fullfører videregående skole økt. Arbeidsledigheten er lav, og sysselsettingen øker. Det er bra, men vi vet at arbeidslivet i årene som kommer vil kreve mer kompetanse, samtidig som enkelte arbeidsplasser vil forsvinne.

Det viktigste vi gjør i dag er å sørge for at Norge blir et godt land å bo i også i fremtiden. Dersom vi skal bevare et høyt velferdsnivå og ta vare på alle, er vi nødt til å få enda flere ut i arbeid.

For å gjøre det er første steg å sørge for at enda færre faller fra i skolen, og at flere elever løftes til et høyere nivå. Skole og utdanning har vært en av de viktigste sakene Høyre har prioritert i regjering. Det har gitt resultater. Andelen som fullfører videregående innen fem år er nå på sitt høyeste nivå siden målingene startet. Elevene lærer mer, det er mer ro i klasserommene og elevene er mer tilstede i timene.

Verdens beste skole

Det er bra, men vi må i programprosessen frem mot 2021 finne ut hva som kan gjøres videre for at Norge kan få verdens beste skole.

Vi sliter spesielt med å få flere innvandrere i arbeid. Høyre ønsker muligheter for alle, og inkludering av alle i samfunnet er avgjørende for at folk kan leve gode og verdige liv.

Dette henger sammen med utdanning, ettersom mange nyankomne ikke har hatt tilgang på tilstrekkelig skolegang i opprinnelseslandet i tillegg til at de ikke snakker norsk. Vi må finne nye måter å få flere innvandrere inn i samfunnet og ut i arbeidslivet på, både for å kunne opprettholde det nivået vi har på velferden vår i dag, og for å inkludere de som kommer hit enda bedre.

progkomled

Det viktigste vi gjør i dag er å sørge for at Norge blir et godt land å bo i også i fremtiden.

En god skole som gir muligheter for alle

Den viktigste enkeltfaktoren for å få flere i jobb, færre på ytelser og mer inkludering i samfunnet er en god skole.

Høyre er landets fremste skoleparti, noe som bekreftes av velgerundersøkelsene som viser at Høyre er det partiet med størst troverdighet på skole. En slik tillitserklæring må vi ta på alvor, og alltid strekke oss etter måter vi kan gjøre skolen enda bedre på.

I 2017 publiserte SSB en forskningsstudie på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet med en kartlegging av forskjeller mellom skoler og kommuner i læringsbidrag.

Forskerne målte skolenes bidrag til elevenes resultater på nasjonale prøver og eksamen i grunnskolen og tok hensyn til at elevgrunnlaget varierer mellom skoler.

Rapporten viser hovedsakelig at gode skoler er gode skoler for alle elever, enten foreldrene hadde lang eller kort utdanning. Selv om halvparten av skolene ligger rundt gjennomsnittet i læringsbidrag er forskjellene betydelige.

Forskjellene mellom skolene og kommunene med høyest og lavest læringsbidrag svarer til opptil et helt års undervisning på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og enda mer på småskoletrinnet.

Selv om forskjellene er store har det skjedd en sosial utjevning i gjennomføring de siste årene. Økningen i andel som gjennomfører har vært større for elever med foreldre uten høyere utdanning.

Psykisk helse

Satsingen på god psykisk helse som hjelper folk med å mestre hverdagen er viktig både i skolen og for arbeidslivet. Vi ser at andelen unge som sliter psykisk øker, og Høyre har i regjering sørget for at psykisk helse har blitt likestilt med fysisk helse i folkehelsearbeidet.

Livsmestring blir nå et tverrgående tema i skolen, og Høyre i regjering har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

De fleste som får en psykisk helseutfordring gjennom livet får den før de blir 25 år. Det betyr at dette er et helseproblem som kan få store konsekvenser for resten av livet hvis en ikke får god hjelp.

Sliter man psykisk er det også vanskeligere å følge med i undervisningen, lettere å falle fra, og vanskeligere å håndtere arbeidslivet senere.

Regjeringen har allerede gjort mye, og fra 2020 blir det lovfestet med psykologtilbud i kommunene. Ettersom dette er et vedvarende problem må også Høyre se på hva mer vi kan gjøre for de som sliter psykisk. 

Diskusjonspunkter:

  • Når vi vet at det over tid er store lokale forskjeller i elevenes prestasjoner, bør da staten utvikle flere virkemidler og sette inn tiltak i kommunene med for svake resultater, også når det går på tvers av det lokale selvstyret?
  • Andelen som sliter psykisk øker. Dette er en stor utfordring for den enkelte som sliter med å mestre skole og jobb, og for samfunnet som helhet. Hvordan kan vi sørge for at psykiske helseplager, spesielt blant barn og unge, forebygges bedre?

Inkluderende arbeidsliv

Norge har et av verdens beste arbeidsliv. Arbeidslivet er godt organisert, det er lav grad av konflikt, og ifølge SSB er 90 % fornøyd med jobben sin. Det er situasjonen i dag, men når Høyre skal lage nytt program må vi se på hvordan arbeidslivet trolig vil utvikle seg i tiden fremover, hvilke utfordringer det kan medføre, og hvordan vi best forbereder oss på dem.

Arbeidslivskriminalitet risikerer i ytterste konsekvens å undergrave tilliten i deler av arbeidsmarkedet vårt. De mest utsatte er de som oftest rammes, som ufaglærte og innvandrere. I følge Arbeids- og sosialdepartementet er det spesielt renholds-, overnattings- og serveringsbransjen, og deler av transportnæringen, som er preget av mange useriøse virksomheter, dårlige arbeidsforhold og høy arbeidsmiljøbelastning.

Økte krav og kompetansepåfyll

Det er stor risiko for utstøting av arbeidslivet hvis jobben du har forsvinner eller endres kraftig på grunn av ny teknologi. Dette vil skjer mer og mer. Noen bransjer løser dette langt på vei selv, mens i enkelte bransjer går denne utviklingen utover de ansatte som i verste fall risikerer å stå igjen med arbeidsvilje, men uten en jobb. Her spiller tradisjon, organisering og samarbeid viktige roller. Det uhyre viktig for den sosiale bærekraften at vi sørger for at ingen går ut på dato.

Derfor må folk hele tiden ha tilgang på kompetansepåfyll slik at de kan holde seg oppdatert og alltid ha muligheten til å stå i arbeid så lenge de ønsker. Jo mer vi krever av verdiskaping fra de nye jobbene, jo mer kompetanse vil det være behov for. Behovet for ufaglærte vil bli mindre og mindre. 

Vi må også vente økte krav generelt, og at det kan bli vanskeligere særlig i konkurranseutsatt sektor for de som av ulike årsaker ikke kan yte 100 prosent. Samtidig er vi avhengig av at alle er i jobb. 

Det er egentlig paradokset i den norske modellen. Regjeringen har satt i gang inkluderingsdugnaden for å hjelpe flere av dem som i dag står utenfor med å komme inn i jobb. Det er et viktig og langsiktig arbeid, men det er ingen enkle svar på hvordan vi skal bidra til arbeid for alle når mange av de tradisjonelle jobbene slik vi kjenner de i dag blir borte.

Flere innvandrere i jobb

Sammenlignet med befolkningen for øvrig, har innvandrere dårligere levekår, lavere inntekt, lavere sysselsettingsandel, lavere jobbsikkerhet, mer midlertidighet, høyere andel arbeidsledige og lavere andel som eier sin egen bolig. Mange innvandrere står utenfor arbeidsmarkedet.

Det er særlig flyktninger som har problemer med å komme inn i, og delta i det norske arbeidsmarkedet. Brochmann-utvalget, som gikk gjennom velferdsordningene, forklarer dette med «… mangel på utdanning og kvalifikasjoner som etterspørres i det norske arbeidsmarkedet».

Forskning fra blant annet Frischsenteret har vist at sysselsettingsratene for flyktninger øker de første årene etter ankomst til Norge for så å falle fem til ti år etter ankomst. Samtidig øker bruken av inntektssikringsordninger relativt til norskfødte.

Fra 2013 til 2017 har tallet på sosialhjelpsmottakere økt fra 120 775 til 132 659, en økning på omtrent 10 prosent. I samme periode har andelen innvandrere som mottar sosialhjelp økt fra 35,5 til 44,5 prosent.

Lære seg norsk fort og komme seg ut i arbeid

Dette kan henge sammen med de store ankomstene i forbindelse med migrantkrisen. Det er en stor gruppe som har vært relativt kort tid i Norge. Blant den øvrige befolkningen synker andelen som mottar sosialhjelp (SSB). Innvandrere mottok 56 prosent av utbetalingene i 2017.

Personer med bakgrunn fra Afrika og Asia mottok 86 prosent av sosialhjelpen som ble utbetalt til innvandrere.

Dersom Norge skal være et samfunn med muligheter for alle, er vi nødt til å sørge for at spesielt nyankomne innvandrere raskt lærer seg norsk og får anledning til å komme ut i arbeidslivet.

Dette er spesielt viktig for innvandrerkvinner. Derfor må vi videreutvikle en integreringspolitikk som sørger for økt deltakelse. Tilbudet nyankomne får kan variere kraftig avhengig av hvilken kommune som bosetter.

Høyre må derfor ha troverdige og realistiske løsninger for at flere innvandrere kan stå i jobb, og færre motta sosialhjelp.

Diskusjonspunkter:

  • Hvordan kan vi bli enda bedre på inkludering i arbeidslivet?
  • Arbeidslivskriminalitet er et problem for enkelte bransjer. Hva skal våre svar være på denne utfordringen, og hvordan gjennomfører vi effektive tiltak for å hindre utnyttelse av mennesker?
  • Inkluderingsdugnaden blir gjennomført for å få flere ut i jobb. Hva blir neste steg for å sørge for at et arbeidsliv med økt digitalisering og automatisering sikrer at flest mulig får kompetansen de trenger til å stå lenger i arbeid, og hvordan kan bedrifter bli bedre på omskolering av sine ansatte?
  • Hvordan kan samarbeidet med frivilligheten styrkes lokalt for å bidra til at flere innvandrere blir en del av lokalsamfunnet?
  • Hvordan kan innvandrere og arbeidsgivere motiveres for å sørge for at flere innvandrere kommer i jobb raskere, og blir i jobb lengre?

Har du innspill til temaet?

Send innspill - muligheter for alle
Skriv gjerne epost-adressen din slik at vi kan kontakte deg, i tilfelle vi trenger mer informasjon